Hjortejakt i fullmåne (part#2)
1mnd har gått siden siste fullmåne, denne tiden har vært en pine… Lengtet tilbake til «et sted i Norge».
Nå var endelig tiden kommet, denne gangen måtte jeg riktignok kjøre alene uten Stein. Lastet opp bilen og satte kursen.
1. natt var vi 4 jegere som skulle ut: Ørjan, Per, Jan og meg. Jeg hadde en perfekt post, men jeg så ingen hjort? Noe jeg burde ha gjort, når en flokk på 8-10 dyr hver kveld/natt siste 14dg har kommet ut på denne bøen hvor jeg satt.
2.natt er det bare jeg og Per som er på jakt, da både Ørjan & Jan måtte reise hjem igjen. Samtidig så fikk jeg sms fra Kenneth om at han var hjemme igjen fra jobb. Svarte umiddelbart: «Pell deg i bilen og sett kursen.» Som ikke var like enkelt siden han er nygift 😉 Liten stund senere fikk jeg ny sms » kommer imorgen».
Jeg begynte på samme post som igår, men får ikke helt «godfølelsen» og beslutter å trekke meg ned bak løa til Bjarte. Krabber inn i Jervenduken med liggeunderlag, er kledd godt og har det mer enn helt «greit». Klokken 0040 ser jeg 1 enslig dyr som målrettet krysser bøen på andre siden av elven. Denne elven er dele mellom eiendommer. Dette dyret gjør det enkelt, rett over bøen, stopper ved brua ser seg om til begge sider og krysser. Stopper 70mtr rett nedenfor meg, da jeg ligger på en liten høyde. Ser enkelt at dette er ei kolle uten bruk av kikkert, lar henne beite i fred for å dobbeltsjekke om hun har med seg en kalv, eller om det kommer flere dyr? Etter 20min så er det fortsatt ingen andre dyr å se… Lysdot’n i Zeiss’n blir tent og finner bogen på kolla, litt finjustering for et høyt bogskudd og en 140grs Accubond er airborn. Jeg ser kolla går i bakken, samtidig som jeg hører innslaget av kula. Enkelt forklart: Høyt bogskudd rett under ryggsøylen, slik at splinter fra kula drar med seg denne = knall & fall! Fikk hjelp av Per til å dra kolla i hus og gjorde henne opp med engang.
Ingang kan ses på toppen av skuldra
Her ser man bilde av ryggraden som er avskutt, ikke rart at kolla gikk i bakken umiddelbart! Jeg personlig mener at dette er absolutt den beste skuddplasseringen man kan gjøre.
Bilde er tatt mens kolla ligger på slaktebenken, før hun bli heist opp.
Dette er utgangshull.
Gikk så tilbake på post og ser et nytt dyr på vei langs elven, denne gangen på riktig side. I kikkerten ser jeg dette er en fin bukk som jeg teller meg frem til 8-tagger. Lyset på Zeiss’n blir tent på nytt, Blaser’n blir spent, og bukken snur ræva til og har retning for elva. Slo fra meg et «Texas heart shot» på hjort med 140grs Accubond raskt! Bukken tviler ikke og går over elva og beiter seg tilbake helt uforstyrret. Fa** i Hæ****… Men jeg hadde jo felt ei kolle, så jeg hadde ingen grunn til å furte!
3. natt er det bare meg og Kenneth som skal jakte. Og meg og Kenneth sammen på jakt, da kan alt skje! Hverfall utifra den erfaringen vi har på jakt til nå, som strekker seg over noen år 🙂 Vi sjekker ut noen plasser, men får ikke helt «godfølelsen» og ender opp bak løa til Bjarte, da jeg har et lite håp om å se igjen den bukken som slapp unna igår. Her blir vi til ca.0130 og vi blir enige om å sjekke ut en annen bø hvor det er meget trange skytevinkler!
Svinger av hovedveien og inn mot gården, der står det en flokk med hjort på 12-15 dyr 50mtr til venstre for bilen. Kenneth holder bilen trillende og hjorten bryr seg ikke noe om oss. Vi parkerer og går opp trappa til 2.etg i løa på motsatt side av hjorteflokken. Vi dobbelt sjekker skuddvinkler utifra det vi har sjekket på dagtid og det Der Führer (jaktleder) har sagt om regler. Disse reglene endrer seg mye og ofte, så her gjelder det og holde seg oppdatert! Flokken med hjort står på feil side av løa, men de må forbi oss etter beitingen på vei til fjellet. Kjapp titt i håndkikkerten viser at det også er hjort hos naboen på gården over oss. Og det ser ut som de er i ferd med å beite seg ned til oss. Skulle vise seg at tålmodighet lønner seg 🙂 Etter 1,5 time så kommer det første dyret inn på bøen vår, fra naboen over oss. Det var alt som skulle til… Nå kommer det enda flere på rekke og rad, og de velger å gå til høyre for oss. 2 mann og aktiv bruk av håndkikkert viser at bakerste er en bukk. Zeiss’n blir tent, Blaser’n spent, og det ene etter det andre dyret passerer skuddfeltet. Bukken nærmer seg der jeg må ha den: 15mtr… 10mtr… 5mtr så er han der jeg vil/må ha han. Sier ifra til Kenneth at skudd kommer, setter dot’n høyt i bog’n da han står stille med bredsiden til og beiter på en avstand av 140mtr: Pang… Ser han blir slått i bakken rett før jeg hører innslaget av kula. Ladegrep går automatisk og jeg ser bukken ligger uten å røre en muskel! Ved siden av står ei kolle med kalv som er mer opptatt av å beite enn å se hva som skjedde med denne bukken? De bryr seg rett å slett ikke om bukken som ble skutt. Mye takket være Maxim demperen jeg har på rifla.
Vi lar bukken bare ligge for å se om det kommer enda flere hjort. Stadig vekk så er det litt bevegelse, men de er enten i fart eller på feil sted, så jeg ikke har sikker skuddvinkel. Helt til det nærmer seg ei enslig kolle der som bukken ligger… En ny 140grs. Accubond er airborn og finner målet sitt – Knall & fall igjen.
Fra forsiden av gården, så begynner det å komme dyr på dyr… Og her er det store mengder hjort som vi ikke har sett, fordi de sto inne på nabobøen. En stor flokk kommer og jeg ser meg om etter riktig dyr å felle. Så spotter jeg selve STOR-bukken som kommer sist i følge! Den SKAL jeg ha visker jeg til Kenneth som sier skyt ved anledning – og følger den i håndkikkerten… Denne flokken har ingen planer om å stoppe, da de tydeligvis har beitet seg ferdig og vil til fjells igjen. Ok, tenker jeg: Denne må jeg ta i bevegelse, når den passerer i riktig skuddvinkel. Flokken har jevnt tempo i gangfart. Dot’n i kikkertsikte finner bog’n og jeg følger på. Tenker med meg selv at her må skuddet gå midt i bog’n, så jeg har litt å gå på. Holder i forkant av bog’n og lar skuddet gå! Hører innlsaget av kula og ser bukken rykker til for et godt treff. Jeg vet det er et godt skudd og ser han setter opp farta til det han er god for. Ladegrepet er allerede tatt, men bukken er omkranset av resten av flokken. Hører Kenneth visker «hold igjen skuddet» både grunnet skuddvinkel og dyra bytter plass hele tiden… Flokken hadde løpt snaut 100mtr. så ser vi bukken har mer enn litt ustøtt gangelag! Noen skritt til og bukken går overende, og blir liggende!
Dette resulterer i et vilt kaos fra resten av flokken, som ikke vet hvilken vei de skal løpe? Noe som gjør at de kommer ned igjen til oss og nå er det Kenneth sin anledning som sier han tar den spissbukken som går først! Jeg lar kikkerten sveipe over flokken og ser det kommer 2 større bukker til slutt og visker dette til Kenneth. Den ene avde to bukkene sist i følge fristiller seg rett foran oss, og det smeller umiddelbart. Bukken rykker til og gjør noen tapre skritt som resulterer i et ustøtt gangelag på 7-8mtr. Den andre bukken står igjen og lurer på hva som skjer? Blaser’n «hoster» i samme øyeblikk som trådkorset faller til ro høyt i bog’n med knall og fall som resultat.
Dette får hele hovedflokken til å forsvinne. Totalt så hadde vi ca.50 dyr foran og rundt oss. Vi ser på hverandre – smiler og rister på hodet over hva vi akkurat har opplevd. Jeg har nå knallet ned 3 bukker og ei kolle og Kenneth har tatt en bukk.
Bukken til Kenneth er jaggu fa** en 12-tagger… Gratulerer så mye broder 🙂 her avbildet sammen med kolla mi før slakting.
Så sjekker vi min bukk som sto sammen med Kenneth sin. Dette er en 10-tagger 🙂 Største hjorten jeg har skutt til nå. og da begynner hvertfall jeg å tenke – Fordi denne var mindre enn storbukken som ligger der oppe…
Vi går opp til denne og ser fra avstand at det er stort, mye større en de 2 første. Teller tagger: 1,2,3 – og stopper på 11 tagger. Han mangler den ene i krona. Spiller ingen rolle, jeg er happy uansett. Nå er det videre opp til kolla og den første bukken jeg skjøt. Kolla er ei fin voksen kolle. Og bukken er jaggu fa** meg en ny 10-tagger. Jeg har nå ikveld altså skutt og fellt:
Fra venstre: Kolle / 12-tagger til Kenneth / 11-tagger / 10-tagger / 10-tagger
Så går det opp for oss! Hvordan i svarte skal vi få håndtert dette videre? Klokka har blitt 0530 og vi tar en tlf til Bjarte og ber om hjelp med traktor. Vi sier ikke hvor mange vi har skutt i tlf 😉 Han ruller inn på gården etter 15min og ser ei rekke med hjort… Bjarte bare rister på hodet av oss to. Vi får stablet hjort på transportkasse til traktoren både i bredden og i høyden, før turen går opp til slaktebua.
Bjarte går å lager ei kanne kaffe, tar med noen bananer og smører noen brødskiver til oss. Tusen takk Bjarte. Vi informerer også jaktleder om resultat og at kvota nå er fyllt for iår. Isteden for å ha hastverk, slik at det ser ut som en hakkespett har holdt på, så bruker vi den tiden det tar for å få et ordentlig slakteresultat. Og skal jeg være ærlig så ble det ganske bra! Klokka viser 1000 når vi er ferdig.
Mine 3 bukker med 11-tagger i midten.
Siden jeg hadde på meg termodress under jakta, så har jeg selvfølgelig tatt av meg denne og står i Aclima undertøy og vinterstøvler, noe jeg ikke tenker spesielt mye på. Da jeg bare skal inn i bilen og hjem for å sove. På veien dit finner jeg ut at jeg bare MÅ ha en cola og stopper i butikken. Hjernedød som jeg er så er jeg fremdeles iført Aclima undertøy og vinterstøvler! Tenker jeg på dette mon tro? Nope, og tusler inn i butikken… Er støvla rene under? Nope, jeg har jo stått i blodsøl i flere timer. Er det mulig spør jeg meg selv når jeg sitter i bilen etterpå… Og setter kursen hjem og senga, da legger jeg også merke til at månen forsatt er oppe.
4.natt Ørjan vil selvfølgelig se på resultatet fra forrige natt, så han kommer også tilbake, selv om han må hjem tidlig påfølgende morgen. Han kan da inf om at han da har vært i kontakt med storvaldet og fått tillegsdyr muntlig på tlf. Rett før vi går ut på jakt kommer også bekreftelsen i skriftlig form på mail. Nå er det jeg, Ørjan, Kenneth & Jannicke som skal ut. Inatt er det kaldt, ordentlig kaldt også! Etterhvert kommer også Jon, selv om veien var sperret noen timer. Jon hadde jeg bare snakket med tidligere på tlf og skulle bli bra å få satt et ansikt på han. Viste seg å være et meget hygglig bekjentskap. Kenneth får skutt en spissbukk som Jon tar å gjør opp. Mens jeg og Kenneth «bare» skal sjekke en annen bø. På vei dit spotter vi 3 dyr og vi blir enig om hvor og hvilken retning vi skal gå innpå. Da det ikke er mulig å få et ordentlig skudd der de står nå. Vi må da rundt en annen bø, ned på en tredje og opp gjennom et lite skogholt. Da er vi inne på ca.100mtr og det vser seg at dyra står tett og beiter. Vi har dønn solid liggende anlegg og vi bare venter på fri bane uten dyr foran eller bak. Kalven står nå rett mot oss og vi venter… Minuttene går og svaret er enkelt, skal denne felles er det nakkeskudd rett i front, uten å la kula gå inn i maskinrommet! Venter og venter til vi har lært bukken å «kjenne» litt, når da kalven atter engang ser rett mot oss, så ligger allerede trådkorset rett under fortenna: Pang, virkningen er som ønsket, rene giljotin.
Nå står også kolla fritt, selv om vinkelen er noe skrå. Skulle vise seg i etterkant at den sto litt mer skrått enn det jeg/vi så. Trådkorset finner bogen og jeg lar skuddet gå. Kolla snur seg 180grd og får løpt kanskje 15mtr(?) Kula har splintret seg på vei inn, da den traff 2-3 ribbein og laget et stygt inngangshøl. Faktisk det styggeste jeg har hatt noen gang, uansett dyr/kule. På en annen side, så ble jo ikke bogen ødelagt 😉 Dette betyr ikke at jeg kommer til å slutte med 140grs Accubond, så langt derifra. Tilskriver denne som uheldige omstendigheter! Her har vi skjært godt rund inngang og tørket opp «sørpa»
Siden spissbukken allerede var gjort opp og hengt opp, så var det kolle & kalven som skulle gjøres opp. Jeg og Kenneth fikk nå privatundervisning av Jon innen slakting, noe jeg satte stor pris på for her har jeg en del å lære. Så Jon – Tusen takk! Etter jakta blir Jon med hjem og vi sitter å skravler om alt mulig, til han må sette kursen hjemover igjen. Sovner i stressless’n til jaktleder og våkner til egg & bacon som Jannike har laget til frokost 🙂 Nok en gang Jannike – Tusen takk.
Da er faktisk hjortejakta over for iår, så sant det ikke blir enda flere tilleggsdyr? Eller at noen av de andre jaktlagene i område trenger/ønsker hjelp for å fylle kvota?