Måneskinnsjakt i november etter hjort.

Årets siste fullmåne for hjortejakt ble planlagt. 5 jegere + en på 11år som skulle være med sin onkel på jakt. Da er jo dette det rette jaktlaget å få «opplæring» av…

Vi hadde igjen et passe antall hjort på kvota. Plasserte oss på forskjellige poster, og den første natten var det Kenneth og Per som fikk felt hjort. Jeg og Stein så ingen på våre bøer. Enda jeg som hadde troen også, jeg lå tross alt på en helt ny post, som vi hadde laget til på toppen av en silo. Her ligger man tørt og godt, med overhøyde på bøen og knallfin utsikt. Men det hjelper så lite når hjorten ikke vil utpå å beite.

Lørdag kveld tar Ørjan avgjørelsen på å sende meg og Kenneth ned til en egen bø litt unna resten av terrenget vårt. Jeg skjønner egentlig ikke at jaktleder tørr å sende meg og Kenneth isammen på jakt… Av erfaring så skjer det et eller annet… Men denne gangen skulle også Ørjan og Gregar være med. Jeg og Kenneth har felt mange hjort i sammen på denne bøen. Bøen har tildels trange skytevinkler grunnet bebyggelse etc. Bøen tilhører en liten gård, hvor vi skyter fra låvebrua. Allerede på vei inn til låven passerer vi 3 hjort på forsiden av låven som allerede er ute å beiter. Vi lar bilen rulle forbi, parkerer, tar med utstyret og går rett inn på låven. Rigger oss til og begynner å spotte… Joda, det ligger 2 dyr i skytesektoren vår, helt oppe ved grensen til naboen. Og på toppen utenfor vårt området ser vi 11-12 dyr som beiter på vei nedover mot oss. Av erfaring så vil de etterhvert komme ned på bøen vår, så her er det bare å være tålmodig.

Etter en drøy time begynner kolla og kalven som lå nede å beite frem og tilbake på bøen. Går ikke mer enn 20-30min til, så ser vi en flokk på 10-12 hjort i assortert utvalg på vei inn fra venstre kant i tillegg til de som vi allerede vet om. De har kurs rett mot vår bø…

Det aner meg allerede nå hvordan denne natten kommer til å bli, mye slaktearbeid…!

Nå kommer hjorten som perler på ei snor inn på bøen vår. Men vi må ha de lavere ned mot oss. Vi slipper å bruke håndkikkert, det er 5cm snø og fullmåne. Slik at de syntes godt.

Vi hadde på forhånd gjort avtale om at Kenneth avgjorde når vi skulle begynne å skyte. Gregar satt sammen med Kenneth og jeg hadde plass ved låvebru no#2 uten mulighet til å kommunisere. Det spiller forsåvidt ingen rolle, da Kenneth og jeg kjenner hverandre godt. Vi har etterhvert 15-16 dyr foran oss, så jeg sluttet å telle hvor mange, var mer opptatt av hvilke dyr som var hvor med hensyn til vinkler og avstand. Den ene kolla og kalven begynte å komme faretruende nærme og hun stoppet flere ganger og så rett mot låvebrua hvor Kenneth & Gregar satt… Tanken var at den kolla og kalven skulle få passere og gå foran låven, slik at vi skulle få enda flere dyr inn på bøen.

Jeg lå å sveipet bøen med håndkikkerten og følger kolla og kalven, den går rett mot låvebrua og bråstopper 30mtr unna, stirrende rett mot Kenneth & Gregar. Jeg ser på dyret at det bare er sekunder før vi er tatt på fersken… PANG, klask og kolla ligger. Jeg slipper håndkikkerten og tenker faan, planen gikk ikke som planlagt. Hører et skudd til fra Kenneth eller Gregar og ser kalven stuper.

Griper Blaseren min og finner mitt første dyr: Pang, klask og jeg vet det ligger. Tar ladegrep, samtidig som jeg hører et 3.skudd fra Kenneth & Gregar. Følger et dyr som jeg ser har litt problemer med motorikken 15-20mtr utover bøen. Ser det stuper og jeg vet at Kenneth har kontroll på dette. Finner neste dyr, trådkorset faller til ro høyt i bogen. Pang, klask og jeg vet det ligger. Du vet hvordan siktebilde er i det skuddet går, du hører klasket etter en 162grs A-max og du ser dyret ramler som en sekk. Da er det bare å tusle utover bøen og sanke hjort… En tlf blir tatt til Bjarte om å komme med traktor påmontert sankekasse for sau. Da Bjarte kommer sier han det står 3 hjort på vei tilbake nesten ved slaktehuset. Ørjan sier jeg kan hoppe ut av bilen og gå siste stykket om jeg vil forsøke meg? MEN, det kan ikke være bukk! Da Stein har felt en flott bukk inatt. Da er det igjen kalv/ungdyr eller kolle.

Selvfølgelig vil jeg det, må jo beholde varmen i pipa. All hjorten blir lastet opp på traktor og vi setter kursen «hjemover». Et stykke før bøen med de 3 hjortene på, blir jeg sluppet av bilen og går det siste stykket. Runder svingen og ser de står å beiter, selvfølgelig må det være slik bakgrunn at det er umulig å skyte. Finner meg godt tilrette og bare ligger og venter på at de skal beite seg til et annet området. Ser det er kolle og kalv, hvor kalven fotfølger kolla + et ungdyr. Har ikke ligget mer enn 10min så er det et eller annet(?) som støkker dyra. Meg var det ikke… De løper av bøen, opp mot skogen og de stopper for å ta et siste overblikk liksom. Her står de i silhuett mot snødekte fjellsider. Kolla og kalven var øverst og ungdyret sto igjen 10mtr bak. Vurderte å plassere en A-max inn i stikket, da det sto med fronten rett mot meg. Var i ferd med å bli enig med meg selv, da ungdyret tar avgjørelsen for meg. Hjorten snur seg 90grd, og en A-max blir «airborn» umiddelbart!

Klask! og dyret ramler sammen som en sekk, og blir borte bak kollen den sto på. Kolla og kalven står noen sekunder og lurer på WTF happened??? Før de setter kursen mot skogen – fjellet og friheten. Får sendt en sms til Ørjan om at de må returnere med traktor, så vi får denne opp i slaktehuset også.

Jeg har fått en god del spørsmål om bruk av Amax til jakt, enkelte sier det ikke er ei jaktkule, totalt uegnet osv… Javel, i Hornady ladebok #8 så er den oppført som jaktkule. Jeg har brukt den i mange år og har god erfaring med den i 6.5-284. Jakta 2012 er første året jeg bruker Amax i 7mm på hjort. Brukte også Amax i 7mm på rådyr i Skottland tidligere iår. Dette sammen med flere gode venner, så har vi erfaring på et meget høyt antall felt vilt med Amax.

I min 7mm Rem.mag så gjør 162grs Amax ca 890ms, utgangshull er som ca. en golfball på hjorten.

• Kategori: Blog
• Stikkord: 2012, A-max, Blaser R93, Hjort, Jakt