Bukkejakt Skottland 2010

Da var det endelig tid for den årlige turen til Skottland på bukkejakt. Iår ble vi bare 3stk, vi skulle egentlig vært 4. De som reiste var Stein, Lennart og undertegn.

Som vanlig ble det Norwegian.no vi reiste med

Og de må jo merke kofferten, slik at hele «verden» ser innholdet… Gjelder SAS og BA også etter egen erfaring. Heldigvis er vi tidlig ute på osl, og finner et passe sted å sitte for å spise/drikke/skravle… Vi har all verdens tid, var jo 2,5timer til flyet skulle gå.

Plutselig hører vi over høyttaleren: FINAL CALL, vil passasjer Stein, Lennart & Pål møte i gate’n da flyet er klart til avgang! Vi ser på hverandre og får finger’n ut umiddelbart…

Her har vi sittet å ikke fulgt med klokka, dette var jo en bra start(?)

Er det mulig???

Jeg er flau over meg selv!

Vi rakk heldigvis flyet med et nødskrik! Fikk møblert oss ombord, og var det noe jeg hadde sett frem til, så var det kanelbollene de serverte ombord flyet ifjor. Jeg håpet de hadde dem iår også?

Menyen ble sjekket, og heldigvis var de på plass iår også. Gjærbakst med sukker og kanel er bankers.

Siden vi først fikk jakt fra lørdag, og det ikke gikk noen fly på denne dagen dro vi bortover på fredag og tok inn på hotell rett ved flyplassen. Hentet så leiebil på lørdag morgen og satte kursen sørover. Stoppet bare for å handle matvarer, og 3 mann med koffert, sekk og våpen tar plass!

Lennart i baksetet satt trangt, og hadde ikke så mye spillerom…

Kom til Ron rett etter lunch, og vi dro på skytebanen for å sjekke treffpunkt. 2 skudd fra hver, og vi var ferdige med den biten. Hjem og skiftet, og rett ut på jakt… Uten at det skjedde noe spesielt denne kvelden.

Ny dag:

Etter morgenjakta som ikke ga noen resultat, hadde vi en omvisning av terrenget for Lennart. Etter en stund måtte vi ha ei pause og en kopp kaffe, siden vi hadde stoppet på et perfekt sted for litt verifisering av avstandskort måtte vi sjekke dette. «Noen» på en betydeligere avstand enn andre, Steinraset de fant var på litt avstand.

For min egen del, verifiserte jeg bare avstandskortet på 430mtr, Se ring på høyre kant i bildet. Stilte 4knepp for sidevind, det samme som Stein & Lennart og skjøt. Høyde var perfekt, men litt for langt til høyre. Tenkte ikke på at jeg fikk en annen vinkel enn Stein & Lennart? Stilte 2knepp til og sentertreff. Når det viste seg at vi kjørt forbi stedet jeg siktet og skjøt på, så måtte jeg stoppe og sjekke fysisk på treffpunktet mitt (heldigvis).

Til min store overraskelse fant jeg igjen begge Accubond .284/140grs kulene. Man kan si at denne ikke planlagte «ekspansjonstesten» ble foretatt i et hardt og brutalt medium, som bestod av grov pukk og sand.

 

Restvekt er ca 50%, den ene veide 69,3grs og den andre veide 72,7grs

Her står jeg på stedet jeg siktet på, og ser opp mot der vi lå og skjøt.

Ny dag.

Var i området nordvest for slaughterhouse hvor jeg skulle gå fra Blaeberry Edge opp til Bloodhope Head og videre nordøstover. Dette er oppe på fjellet, Fra jeg parkerte bilen til stalken begynte var det 20min gange opp og inn på en skogsbilvei. Hadde stalket i 30min så, så jeg en bukk på andre siden av skogen i en cutline som går der. Målte avstand og sidevind, fikk lagt meg ned i en god stilling og siktet meg inn på bukken. Dette begynte for å si det enkelt, å bli noe «hårete»… Dobbeltsjekket og trippelsjekket avstand og vind. Sjekket avstandskortet… Vinden varierte i styrke og retning, noe som medførte at jeg måtte jeg stille minimum 10 knepp sideveis, og en del mer i høyden…

Jeg har sagt til meg selv for lenge siden (mange år) følgende: Er jeg i tvil, så er jeg ikke i tvil, da lar jeg heller skuddet være! Og denne bukken fikk derfor gå i fred helt intetanende. Tok derfor bilde av posisjon og hvor jeg lå isteden.

Forsøkte å finne igjen bukken fra andre siden, men den var forduftet? Gikk videre til Over Craig, hvor jeg mener selv, at jeg hadde spottet hele området fritt for dyr. Det var selvfølgelig feil, det stod en fin bukk, midt utpå i noe tørr lyng. Det var bevegelsen i speilet som røpet den. Da var det allerede for sent, pga helt feil vind og det var bare snakk om sekunder før jeg var oppdaget. Hadde vind i nakken og det var min eneste mulighet i dette området pga veien tilbake til bilen.

 

Bukken sto i gult markert området

La meg ned og ventet, men viste innerst inne at det var håpløst. Fant derfor frem litt «godsaka»

Den bukken skal jeg etter om ikke så lenge, bare la den «hvile» en dag eller to før jeg prøver igjen.

Sjokket kommer:

Stein leser i gjesteboka fra de som har vært her tidligere iår… Ron skal gi seg som guide og flytte med hele familien nord for Edinburgh… WTF???

Vi frykter det verste, at et eller annet jaktfirma skal ta over osv.

Skal gården selges, hva skjer med jakta osv… En million spørsmål dukket opp.

Snakker med Ron om dette og han forklarer at skulle han gjøre noe annet i livet, så måtte han gjøre det nå! Gården skulle selges, og bilder skulle tas mens vi var der osv…

Men heldigvis så er det var Shaun som tar over jakta og alt sammen… Pulsen sank med engang ned til et betryggende nivå! Snakket med Shaun og han og familien skulle flytte til et større hus pga dette. Jeg bestilte jakt asap for 2011, og har spikret fast uke for all fremtid…

Ny dag:Kjørte til et nytt sted med retning Lockerbie, og inn på en ny tømmervei i området. Ned langs en innhegning for sau, så gjennom skogen, og rett opp i tårnet. Dette var bare en knallfin plass. Fra bilen og inn til jakttårnet er det knapt 300mtr å gå, så har du et gedigent området.

Da har man utsikt så det holder, legger ut bare 2 bilder. Det er egentlig 1 bilde til på hver side av disse to. Tenk dere den utsikten fra tårnet… Fra 20mtr og ut til 1400mtr i nesten 180grd vinkel.

Fortsettelse…

Etter 20min aktiv bruk av kikkert, så jeg ei geit på snaut 300mtr. Var til og begynne med usikker på om det var ei geit, da jeg ikke hadde klar sikt. Satte derfor på Zeiss tripler, denne gjør håndkikkerten om til 24x og da var det ikke tvil lenger. Det var ei geit! Henne hadde jeg under oppsikt i nesten 1time, da jeg regnet med og håpet det skulle være en bukk ifølge med henne. Så ingen bukk og geita forsvant inn i grantetta.

Kl.2010 avbrøt jeg for å dra opp til et annet sted rett i nærheten, hvor det tidligere var observert 2stk fine 6 taggere iflg Ron. Var bare 5min kjøretur fra forrige plassen, litt lenger inn på tømmerveien. Deretter var det en snau km innover iflg kartet. Etter et stykket ser jeg en stolpe, som er typisk markering i området som forteller hvor du skal gå, akkurat da ser jeg en cross seat og blir litt i villrede, da denne er i litt feil retning for det kartet jeg har? Hmm, jaja tenker jeg. Jeg får nå gå dit uansett da, selv om det ikke stemte helt. Får rigget meg til og vinden begynner å vandre i feil retning. Begynner med engang å tenke på å reise tilbake dit jeg var først? Eller skal jeg sjekke ut der stolpen markerte? Funderer over dette, samtidig som kikkerten blir brukt flittig.

Vind dreier enda mer, og det er bare tull å sitte her, støkker alt vilt i området så jeg pakker sammen. Beslutter å sjekke ut der stolpen var, joda ny stolpe enda lenger inn i cutline. Kommer dit så vinkler den med ny stolpe og jeg ser rett i en box gjennom ei tette i granskogen.

Tok nå skritt for skritt, og joda bukken er utpå, 50mtr foran box’n. Han hadde tydelig hørt et eller annet, da radaren (øra) var i full aksjon i alle retninger. Jeg sto langt inne i den mørke stien. Siden dette var 5.økta så skulle denne bukken ned uansett hvilken retning den sto i, om jeg så måtte la den få et Texas heart shot. Lot bukken falle til ro, gikk ned i knestående, trådkorset fant bogen, dro det litt bak bogen pga. Vinkel og lot skuddet gå. Bukken ble borte i smellen, ladegrep ble tatt tatt automatisk og jeg var avventende…

Bukken var og ble borte. Hentet sekken min og gikk ut for å finne den. Den lå på plass med gress i munnen… En gammel krokete 6 tagger, som nesten ikke hadde tenner igjen.

Ny dag:

Sto opp til tåke, tjukk som graut. Satset på at denne skulle forsvinne om ikke så lenge. Skulle tilbake der jeg var igår kveld. Tåka hadde andre planer, den ga meg sikt på 50mtr.

Etter langt og lenge letter tilslutt denne tåka, midt utpå snaue 200mtr ligger det ei geit, etter litt spotting ser jeg også en bukk.

Men skuffelsen blir stor da dette er en liten pingle bukk med bast. Disse blir fulgt i over 1 time med håndkikkert, riflekikkert, kamera bak kikkertsikte og videokamera.

 

Zeiss V3-12×56 med retikkel 60 (bare dotten som lyser ved bruk)

Geita drar avgårde, og bukken blir igjen. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for ikke å skyte bastbukk! Men fristelsen ble for stor da dette var en gylden mulighet for å et fall på video. Så er det Murphy’s law som slår til selvsagt. Da jeg endelig hadde bestemt meg for å felle den, så stikker bukken plutselig av? Det var ingen mulighet for at den ble støkket av meg, så jeg regnet et dyr i motsatt retning… Og selvfølgelig håpet jeg på en bukk. Klokka gikk og gikk, passerte 2 timer siden bastbukken stakk, og jeg bestemte meg for å pakke sammen, da det var på tide å hente de andre.. Sekken på ryggen, og snur meg en siste gang, da ser jeg et dyr midt utpå. Første tanke var at geita hadde kommet ut igjen, da dette var i det området hun forsvant. Opp med kikkerten: Bukk, med tydelig hodepryd!

Sekken ble droppet, avstand målt 3x, høydetårnet ble vridd til rett innstilling. Skytestilling funnet… Lot bukken vri seg litt mer, og pang…. Ser bukken ramler, så hører jeg klask! Virket som en evighet, før jeg hørte innslaget som ikke er til å missforstå. Jakta regnes i to tider for meg, før og etter bruk av demper. En 6 tagger, hvor den ene taggen har knekt, sikkert etter kamp mot en annen?

Jakttårnet er ringet inn i bakgrunn.

For mer info:

På ettermiddagen viste Shaun meg et nytt området som heter GreenSykes, der var det flott. Likte meg virkelig i dette området. Ble selvfølgelig «spott & stalk» i ca.3km, sammen med postering i 3 forskjellige box’r.

Startet helt nord og øverst i terrenget, med perfekt vind. Tåka hang på toppen noen hundre meter over meg. Fra box’n jeg startet i til den neste var det ganske nøyaktig 1km. På vei ned gikk jeg forbi disse nyplantingene.

Kommer frem til grana midt i bilde (over), så ser jeg en bukk som runder hjørnet rett foran box’n jeg er på vei til. Ser med engang at dette er en liten bukk, men ferdig feiet (heldigvis). Da jeg ikke har noen intensjon om å skyte bastbukk iår. Vipper av meg sekken og finner en fin liggende stilling på toppen av elveleie. Rifla i anlegg på sekk, og måler avstand til 150mtr. Bukken går å spiser, feier på nyplanting og syntes sikkert at livet var helt greit, spesielt siden regnværet tidligere idag hadde gitt seg. Da han kom inn på 120mtr så stilte han seg fint opp med bredsiden til.

Siden bukken hadde blitt fulgt i kikkertsikte de siste 10min, var fingeren allerede på avtrekkeren og presset økte til det sa: Pang….

En 140grs Accubond var i lufta atter engang og underveis til målet… Klask. Lyden av innslaget er helt rått… Og bukken falt i smellen.

Inngang litt høyt, midt i bogen, utgang rett bak bogen på motsatt side, med splintavgang opp i ryggsøylen = Knall & fall!

 

Utgang: Omtrent som en 5 krone

Den ene box’n jeg satt i, og tåka fulgte meg hele veien og tok meg igjen her.

Fikk ifjor spørsmål om hva gjennomsnittsvekta var på bukkene? Jeg spurte Shaun (Guiden) omkring dette, og svaret er ca.15kg, da er dyret vommet, beina & hodet kappet, men pelsen sitter på. Mens vi var i slaktehuset en dag, kom kjøttbilen for henting:

Ny dag hvor vi skulle til et nytt området for meg «Blackhouse» og jeg var med Shaun. Her kommer tåka sigende ned fra fjellet.

Satt helt til tåka gjorde det bortkastet, da gikk vi ned under bildet og til høyre.

Vi skulle da opp på fjellet for å komme ned en annen dal.

Kom inn fra høyre kant i bildet, og ut til denne box’n.

Satt lenge og spottet, hvor Shaun sier han ser 3 dyr og prøver å forklare meg…

Etter langt og lenge ser jeg dem. Et trykk på laser’n og avstand er 1040mtr… Shaun ser på meg og sier: «You need a bigger gun for that distance» og humrer… Vi gadd ikke engang å prøve på disse dyra.

På vei hjem skal vi innom å plukke opp Stein & Lennart. Alle mann alle i bilen, og vi må litt lenger inn for å få snudd.

Bukk sett nede i elveleie og bilen blir stoppet. Avstand var snaut 200mtr og jeg så den ikke med engang. Stein forklarte… Og jeg lå nede med anlegg.

Vet egentlig ikke hvorfor det ble jeg som skjøt, da jeg bare ville felle den for jeg var nysgjerrig på indreballistikken til kula. Pang… Klask igjen.

Shaun spurte meg om hvilken kule jeg brukte og hvilken hastighet jeg hadde. Da de bukkene jeg hadde skutt, var veldig pene slakt. Nosler Accubond 140grs i 7mmRM og 950m/s.

Litt senere dro jeg og Stein tilbake i samme område for å jakte litt sammen, noe vi pleier å gjøre fra tid til annen. Her ser jeg «fat’n & happy» ut…

 

Dyr sett, men det er ei geit og ingen bukk.

På vei hjem ser vi dette, her er det satt opp nytt gjerde mot hovedveien (piggtråd) så er ikke gammelt gjerde tatt ned.

Bak denne geita er det bratt som fy… og både rådyr og sau gikk mellom disse gjerdene som var 1-1,5mtr bred.

Her har antagelig geita blitt skremt og forsøkt å hoppe over det gamle gjerde og blitt hengende. Tragedien var et faktum! Tørr ikke å tenke på hvilke lidelser geita må ha opplevd?

Slikt gjør meg trist!

Halvveis i uken, måtte vi ned handle litt da vi begynte å gå tom for snacks. Må jo ha potetgull…

Vi kjøpte riktignok potetgull, men ikke i de mengdene der… Og en helt annen type.

Den ene kvelden vi er på vei hjem, stopper vi for å ta en kopp kaffe sammen og en røyk for han som driver med slikt.

Da blir det spottet dyr, og kaffepause forandrer seg til noe helt annet.

Vi lå lenge å kikket på denne geita, håpet at bukken skulle vise seg, da det skulle være minimum 2 bukker i området.

 

Med den stillingen jeg hadde, så var jeg ikke i tvil… Kommer bukken og jeg får bredsiden til, så smeller det!

Endelig: Nytt mål oppnådd

Vi lå helt til mørket kom, og slik ser man ut etterpå…

Våpen på tur, alle med forskjellige A-tec dempere:

Stiller, Hensholdt 4-16×56 cal.280AI

Remington 700, S&B PMII 4-16×50 cal.300winmag

Blaser R93, Zeiss V3-12×56, 7mmRM

Patroner fra venstre:

7mmRM, 140grs Nosler Accubond i 950m/s

.280AI, 140grs Nosler Accubond i 960m/s

.300winmag, 208grs A-max, hastighet ukjent

En som har orden i sakene sine, med lot nummer på pusselappene.

Pipa presser hvertfall ikke på denne stokken…

Vedlikehold er greit å gjøre engang imellom. Da holder utstyret lenger.

Storm iM3100 og 2x iM3300, så ligger våpen og utstyr trygt under reise.

Ny dag, nye muligheter. Jeg skulle tilbake til samme området som jeg hadde min første stalk for 3år siden. Men denne gangen skulle jeg følge grusveien innover da det var minst 2 bukker her. Hvor den ene var stor iflg Ron. Fikk først ei geit som beitet på veien, brukte 20min på henne før hun forsvant inn i skogen. Fikk deretter ny geit som bare krysset veien og ble borte, satt å håpet på at det skulle følge etter en bukk… Kom frem til ei flate, hvor det beitet ei geit. Eneste stedet jeg kunne legge meg var på veien, og jeg brukte sekken som anlegg. I overkant av 1 time lå jeg og fulgte henne, samtidig som jeg spottet hele flate etter bukk. Geita gikk etterhvert inn i skogen og jeg tenkte mitt, at det var det… Da kommer bukken ut av skogen i venstre kant og har retning for stedet hvor geita forsvant. Plystret først og han senket tempoet…

Så skrek jeg: HEEEYYY, da stoppet den, og en ny Accubond var i lufta.

Stedet er ringet inn hvor jeg skjøt den

 

Avstand snaut 200mtr. Bukken var liten, men opplevelsen var stor.

Kommer til å savne den krabaten her…

Da var bukkejakta i Skottland over for iår. Vi ses neste år, og jeg gleder meg allerede!

Stein & Lennart, takk for reisefølget iår!

Vi landet søndag, og på onsdag som kommer startet et nytt eventyr… Da reiste jeg til Canada med Jaktlykke på bjørnejakt. Den historien har du kanskje lest allerede?

Så det har vært en litt travel periode, med mange inntrykk å fordøye.

3 Svar på “Bukkejakt Skottland 2010”

  1. Tord Strandvik 20. juli 2010 kl. 22:11

    Flott artikkel, mr!

  2. Kristoffer Fodnes 20. juli 2010 kl. 17:34

    Flott artikkel! Sånt får bukkefeberen til å rase, igjen… Større avstander i virkeligheten enn hva man får frem på bilder. Mektig landskap, det er sikkert.

  3. Kjempeflott fortelling; det frister kan du si å dra over på noe sånt engang!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*