Årets siste hjortejakt.

Bilen ble pakket for nattjakt på bøen etter hjorten, for å fylle årets kvote av hjort. Det var tross alt siste fullmåne i 2011. Kenneth hadde fått byttet til seg fri, så da kunne det bli spennende. Været var det som kunne sette en stopper for min tur over fjellet, og jeg fulgte med påyr.nostorm.no og vegvesen.no regelmessig. Hele natten før avreise så var det kolonnekjøring, og det var meldt storm som kom fra Skottland og inn over Kristiansand og videre. Våknet tidlig på morgenen og da var meldingen hos vegvesen.no dårlig sikt, snø, sludd på et stykke av veien. Kom opp på fjellet til fullmåne og noen få skyer.

Rett å slett en fin kjøretur på fjellet.

Satt og tenkte at dette blir helt topp vær å jakte i, helt til jeg rundet en sving og så frem i horisonten det lå det en «vegg» av uvær… Og min retning var midt i uværet. Det ble noen timer i bil med dårlig sikt, sludd, snø og «you name it»… I slikt vær er det bare en ting å gjøre, ta det med ro! Kjøre pent, og la det ta den tiden det tar.

Det var det ikke alle som hadde gjort, og jeg kjørte forbi en personbil som hadde dratt av gjennom brøytekanten, over grøfta og sto godt på motsatt side av grøfta. 1km til så hadde en semitrailer dratt av veien med 2stk 20-25 fots cabincruisere på… Den sto godt. Kom da frem tilslutt, og Kenneth var allerede på plass. Været ville ikke gi seg, tåka hang over dalen og det bøttet ned. Ble ikke noe jakt denne natten og vi tok kvelden tidlig.

Morgenen derpå så henger tåka enda, men det ser ut som om sola er i ferd med å bryte igjennom skylaget. Det lover godt for kommende natt.

Må ha i oss noe mat før nattjakta som vi i utgangspunktet er her for. Jaktleder fordeler poster, og han setter meg og Kenneth sammen… Med en grundig gjennomgang av hvilke dyr som kan felles på resten av kvota 2011. Jeg ser på Kenneth og spør om han husker dette og får bare et smil tilbake og han rister på hodet. Jaktleder er fremme med pekefinger: Dere 2, skjerping! Her er det rettet avskyting. Det vil si at først skyter vi, så retter vi… LOL (=spøk, for de som har vanskeligheter med å forstå slikt)

Var på plass i løa kl.2130 og etter 30minutter ser vi dyr oppe til venstre (naboterreng) på vei inn. 1 time til og plutselig kommer det en kalv inn fra intet(?) Vi ble raskt enig i å la denne beite i fred i håp om at den tiltrakk seg flere dyr, slik at vi kunne legge bøen under ild… Kalven beitet seg fra 160m og inn til 65m, hvor det selvfølgelig måtte komme en person i en 4×4 og lyse i alle retninger. Kalven ble skremt og gikk rask tilbake samme vei den kom fra, men den stoppet på riktig side av grensa og la seg! Her ble den liggende i nesten 2 timer. Inn fra venstre kant kom det flere og flere dyr. Hos naboene nå så var det totalt ca.25 dyr med blanding av kalv, kolle og bukk. Men de må komme seg på rett side av eiendomsgrensa før ildgivning! I korte trekk så beiter de seg i vår retning, hvor hjorten også legger seg ned og tar livet helt med ro.

Tiden går sakte på post da når man ser 25 dyr som kommer sakte i din retning. Klokka 0330 så kommer det et enslig dyr og Kenneth dytter til meg, da jeg hadde duppet av litt. Vi hadde tross alt vært på post i drøyt 6 timer. En Zeiss og en Swarovski håndkikkert ser på dyret, samtidig som månen bryter gjennom skylaget. Vi ser på hverandre og sier: Enslig dyr, men hvilken type? Dyret har retning rett mot oss og stopper på 100m. Det er en knøttliten spissbukk. Hva gjør vi? Njaa… Vet ikke… Forslag?

Flokken som kom fra venstre har spredd seg den siste timen og de 3-4 nederste dyrene har lagt seg 25-30m på andre siden av grensa. Så ser vi at det kommer en kalv i samme sporene som spissbukken ovenfra. Litt sånn forsiktig, får jeg lov til å være med deg liksom? Bøen vi satt på inatt har ikke vært jaktet på iår fra oss, da den ligger helt i utkanten av terrenget. Spissbukken og kalven stopper på ca.90m med bredsiden til. Avgjørelsen blir tatt vi feller dem. Jeg sier til Kenneth at han kan ta spissbukken, siden han så den først, så tar jeg kalven. 2 mann liggende på løa med anlegg. Retikkel 60 blir tent i 2stk Zeiss… Dyra beiter seg skritt for skritt mot høyre og Kenneth sier: Du må ta spissbukken, jeg har noen busker i veien. Skytestilling endres umiddelbart. Jeg er på, er du på? Jupp, alt klart her fikk jeg til svar.

Jeg teller ned fra 3, ok? 3… 2… 1… PANG… KLASK!

Mitt ligger… mitt også var svaret kontant fra Kenneth. De 2 skuddene hørtes ut som ett. Her et kjapt bilde av spissbukken da det begynte å dryppe fra oven igjen og jeg ville helst stå minimalt med kamera mitt i regnvær. En flott avskytningsbukk.

Men denne bukken hadde en merkelig lang hale, var jo 4x så lang som vanlig. Noen som har sett tilsvarende?   

Flådde dyrene på søndag formiddag og vurderte å bli til mandag for ei natt til med jakt. Iflg. Yr & storm.no kunne jeg egentlig bare reise hjem. Var meldt et ordentlig drittvær fra kvelden og utover i uken. Ta tenkte jeg som så at jeg pakker sammen og kjører hjemover i mest mulig dagslys. Innen jeg kom meg avgårde så hadde det gått noen timer, og mørket fallt på når jeg kom opp på fjellet.

Da var i utgangspunktet hjortejakten 2011 over for min del iår. Må liksom møte opp på jobben også. Iår fellte jeg 7dyr. Gleder meg allerede til høsten, men før den tid så skal jeg ha en tur til Skottland etter bukken i mai.

2 tanker om “Årets siste hjortejakt.

  1. Som bestandig når du skriver så er det hyggelig lesning. Men hva i all verden er det med den halen på spissingen? Har aldri sett en slik hale på hjort før. Vet du noe mer omkring denne? Hvor i Norge er dette?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*